|
D. Hvem har ansvaret for
volden? Morten Tønnessen
Jeg
var i Göteborg under demonstrasjonene mot
EU-toppmøtet, og har gjort meg noen tanker. Volden og
hærverket som preget bybildet og mediebildet er etter
min mening et resultat av at ikkevoldslinjen til de lokale
og tilreisende arrangørene og demonstrantene har
vært for passiv. Og dette ser dessverre ut til å
falle inn i et mønster - det samme var tilfellet i
Praha.
Det
er flere grunner til at fremtidige markeringer bør
baseres på en mer aktiv og strategisk ikkevoldslinje.
For det første har vi et moralsk ansvar for hva som
skjer når vi tar initiativ til og deltar i markeringer
ala Göteborg-aksjonen, som har hatt det med å
tiltrekke seg voldelige aktivister. Vi kan ikke fraskrive
oss ansvaret for hva aktivister som ikke er en del av de
fredelige markeringene gjør, slik leder av Attac
Norge, Nina Drange, gjorde i forkant av
toppmøtet.
Hege
Lothe, pressekontakt i den norske Göteborg-aksjonen,
gir i Dagsavisen 19. juni uttrykk for en lignende holdning:
«[Vi] i Göteborg-aksjonen mobiliserte
på et ikke-voldelig grunnlag og det var ikke folk fra
våre busser som var aktive i sammenstøtene. Det
er ille at positive markeringer som dette tiltrekker seg
bråkmakere som ødelegger for alle». Visst
er det ille, men vi kan ikke legge all skyld på
bråkmakerne, politiets aggressive framferd og medias
tabloide vinkling. Arrangørene og demonstrantene har
et ansvar for helheten. Det er altfor passivt å
nøye seg med å sørge for at våre
egne arrangementer går fredelig for seg.
Lothe
uttaler at «[i] Göteborg-aksjonen er vi
(...) stolte over at vi klarte å få til to store
fredelige demonstrasjonstog og at vi har vært med
på å lage den største demonstrasjonen mot
EU noensinne i Sverige.» - Så kunne en
spørre: Var disse demonstrasjonene vellykkete?
Oppmøtet var riktignok bra, men det kunne ha
vært høyere, særlig fra svensk side, om
færre hadde fryktet bråk. I Praha var
dårlig lokal oppslutning et stort problem; byens
innbyggere fikk inntrykk av at demonstrantene var
tilreisende, fremmede, og dette skadet markeringenes
legitimitet. Dersom de fredelige demonstrantene hadde gjort
mer for å roe gemyttene ville de trolig få mer
støtte og sympati både fra media og fra
lokalbefolkningen. Opptøyer, og frykt for
opptøyer, bidrar til å skape avstand mellom
demonstrantene og lokalbefolkningen. Det skader
saken.
Vi
har altså både moralske og strategiske grunner
til å gjøre noe aktivt for å dempe
bråket. Det er nødvendig, men ikke nok, å
kreve at de som skal delta i våre egne arrangementer
skal avstå fra vold og hærverk. Vi kan ikke
simpelthen, som idag, overlate scenen til steinkasterne
etter at våre egne demonstrasjoner er slutt. I
Göteborg eskalerte voldsbruken fordi steinkasternes og
politiets voldsbruk virket gjensidig legitimerende. I en
slik situasjon av frykt trenger vi noen som bygger
tillit.
|
